Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgtt (den var ikke strre enn at det var mulig) i lpet av et par timer i slutten av september PDF
Download "Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgtt (den var ikke strre enn at det var mulig) i lpet av et par timer i slutten av september 2015."
1 Dalva nord 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Dalva nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhrighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysvr Inventr: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Dalva nord ligger mellom grdsbrukene Dalva og vrab litt oppe i lia nordst for Nedstrand i Tysvr kommune. Omrdet ble underskt av Geir Gaarder, p oppdrag fra Miljdirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette ret. Omrdet er svakt srvestvendt, litt smkupert og ligger delvis langs en liten bekk. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen bestr av amfibolitt, noe som kan gi grunnlag for litt rik vegetasjon, uten at det er srlig markant her. Underskelsesomrdet er langsmalt, flere steder bare et par ti-meter bredt, og deles av en bilveg p midten. Sndre del ligger i kanten av ei tidligere myr (grftet) og omfatter for det meste en delvis skogkledt knaus (samt noe beitemark) og en skrent videre opp mot vegen. Nordre del ligger langs en bekk som renner i stryk i nedre del og har i perioder mer rolige partier ovenfor. Dels er det en grunn liten dal, med noen sm berghamre inntil. Skogen p nedsiden av vegen ligger som del av et beitemarksomrde, og har preg av hagemark (skogkledt semi-naturlig eng), men uten velutviklet feltsjikt. Beitemark beites fortsatt av ungdyr og trolig ogs sau. Partiene med mer pen engmark inntil virker noe gjdslet, men mye kan betegnes som sterkt endret mark med engpreg. Bl.a. ble bde gul smkllesopp (flere funn) og gr vokssopp funnet p beitemarka nrmest topp-partiet. Trrne (svartor, bjrk, rogn) er for det meste noks ung, uten spesielle observerte kvaliteter. Langs bekken p nordsiden av vegen er det en brem med svartor, dvs preg av fattig til intermedir svartorsumpskog, av varierende bredde. S vidt smflekker med myrskog her. Trrne er for det meste middelaldrende. Kantsoner til underskelsesomrdet fr mer overgang mot lgurtmark/svak lgurtmark, dels i uklar overgang mot hgstaudeskog. Litt hassel og bjrk i skogen. Orekjuke ble funnet p svartor langs bekken. Samtidig er nok ogs en del av denne noks mye preget av tidligere tiders beite. Selv om dette har opphrt for en del r siden, s er det vanskelig  vurdere om dette br betegnes som fastmarkskogsmark eller gjengroende semi-naturlig eng (mye er nok helst sistnevnte, men ikke alt). Det ble forgjeves lett etter krevende lav og moser p trrne og marka her, men ingen slike ble fun